I1903 fikk Bergens Museum en stor etnografisk samling bekostet av Fridtjof Sundt. Gir det mening å tolke denne samlingen fra et skeivt perspektiv? Flere av gjenstandene fra Egypt og Sør-Asia har en overskridende karakter, og med symbolikk og mytologi knyttet til kjønn og seksualitet.
Over hele verden markeres og skapes status og kjønn gjennom ritualer og gjenstander. Klesdrakt og smykker kan fortelle om en persons sivilstatus. Noen overgangsritualer og initiasjonsritualer er nødvendige for å bli et bestemt kjønn og kunne oppfylle en sosial rolle. I den etnografiske samlingen finnes flere gjenstander og figurer brukt til magi og fruktbarhetsritualer.
1. BRM 0/5434. Oppføring i Digitalt Museum (ekstern lenke)
2. BRM 0/82918. Oppføring i Digitalt Museum (ekstern lenke).
3. BRM 0/16263. Oppføring i Digitalt Museum (ekstern lenke).
Foto: Bjørn T. Bøe, Universitetsmuseet (Klikk på bildet for å utvide)
De tre fallosene ble funnet uavhengig av hverandre i årene 1955 – 1963 under utgravningen av Bryggen i Bergen. Fallos 1) ble funnet i Bugårdens nordre bygningsrekke, og dateres til slutten av 1200-tallet. Fallos 2) dateres til mellom 1200 og 1250 og kommer fra Engelgården, mens fallos 3) er noe nyere og dateres mellom 1332 og 1413. Den ble oppdaget i en veit i Søstergården.
Både fallos 3 og 2 ble klassifisert som ‘falloser’ i den opprinnelige funnkatalogen, mens 1 ble klassifisert som en ‘nagle av tre’.